Kjære Julenisse

Jeg skriver til deg her, for jeg regner med at også du må holde deg litt oppdatert på bloggfronten, nå som ingen skriver brev lenger. Jeg mener ikke å skryte, men jeg har vært ganske snill i år. I høst ga jeg alle småpengene mine til en rumensk kvinne på gata i Trondheim, Jeg har engasjert meg i dyrevelferd og jeg har kjøpt min første kokebok, slik at faren min skal slippe å lage mat til meg hele tiden. Jeg har stort sett holdt meg unna bråk og vært grei mot vennene mine, familien min og fremmede. Jeg har vært flink å kommentere på andre blogger og jeg har delt morsomme og fine ting med andre, i stedet for å holde dem for meg selv av ren egoisme. Jeg har ikke startet krangler eller vært unødvendig frekk. Jeg har som regel takket ja til å gjøre ting, selv om jeg ikke alltid har hatt så veldig lyst.

Hvis ingenting av dette overbeviser deg, så kan jeg informere om at kjæresten min ikke har slått opp med meg, vennene mine har ikke dumpet meg og mamma lager fortsatt adventskalender til meg. Jeg må ha gjort noe riktig.

Ønskelista mi til deg i år er ikke så veldig lang. Det er faktisk en overdrivelse å kalle det en liste, for den består bare av ett punkt.

       JULIES ØNSKELISTE:

  •   Julestemning

Det er ingenting jeg ønsker meg mer til jul enn å komme inn i den vidunderlige stemningen som gjør jul til jul. Nisser og engler stirrer på meg fra alle kanter, men de er helt likegyldig i blikkene sine, på samme måte er jeg likegyldig til at de er der, alt de gir meg er falske smil og de påtegnede fregnene og fastlimte vingene har aldri før sett så uekte ut. Jeg har ikke behov for å løpe ut i snøen å lete etter husnisser og juletroll, snøen virker kald og frastøtende der den ligger hvit og frossen. det er ikke mitt navn den roper, ei heller ditt, Nissefar, den er bare taus og unaturlig. Julelysene over E6 skinner rødt og gult, med hjerter og bjeller. Det er ikke lenger en fryd å se på, heller et ork. Jeg orker ikke mer jul nå. Julemusikken virker slitsom på ørene, til og med de gode gamle, som På loven sitter nissen og En stjerne skinner i natt blir for mye. Jeg ser ikke vitsen i å sitte og se på at adventslysene skinner hver søndag, jeg finner ikke underholdning i å lese hva andre bloggere ønsker seg til jul, jeg synes til og med det er kjedelig å kjøpe julegaver! Du kjenner meg, Julenisse? Du vet jeg aldri synes shopping er kjedelig, uansett hvem jeg handler til.

Før hadde jeg et håp om at navnet mitt hadde noe med julen å gjøre, og at jeg var skapt til å hete det, helt siden nabogutten for mange år siden stod på trappa og ropte ?God jol, Jolie!?, har jeg foretrukket å kalle julepynten min for juliepynt og julegavene jeg ga til andre har gått under navnet juliegaver. Men jeg har innsett at en nisseslektning ikke ville ha mistet julestemningen sin, så nå heter det bare julepynt og julegaver.

Jeg spør jeg deg, Julenisse, ikke som en slektning, men som en jente som har mistet barnet i seg og julestemningen i barnet. Gi meg julen tilbake. Gi meg magi og muntre, røde tanker. Gi meg gleden av å drikke julebrus igjen. Vi er allerede langt inne i desember, og jeg vil ikke lenger rulle med øynene ved synet av alle julereklamene som triller over skjermen oftere enn nødvendig. Jeg vil kjenne glede av å åpne julekalenderen hver morgen, jeg vil ta mot til å pynte rommet mitt med glitter og nisser, jeg vil ta på meg nisselue og fange snøfnugg med tunga. 

JEG VIL HA JUL

julejulie
Denne tiden for to år siden

3 kommentarer

Yvonne

08.des.2009 kl.10:19

Jeg vil også ha jul :) Har ikke fått den riktige stemningen ennå, men den kommer nok :)

Johanne

08.des.2009 kl.10:37

har det på akkurat samme måte :/ det er kjedelig.. kunne gjort mye for å få tilbake den julestemningen jeg hadde da jeg var liten :)

Veronica

08.des.2009 kl.10:44

Julestemningen man har når man er liten er noe jeg virkelig savner i julen!

Skriv en ny kommentar

hits