Kjæledyrkjærlighet

Jeg blogger sjeldent, og når jeg først gjør det så er det som regel for å informere om at noen er død. Denne gangen er intet unntak. I dag har jeg mistet en venn.
Hennes lyse pels og røde øyne var kanskje det som fikk meg spesielt knyttet til henne ved første øyenkast, jeg er kanskje ikke albino selv, men det er ikke så langt unna. Men etter hvert som tiden gikk forstod jeg at det stakk dypere enn som så. Hennes nysgjerrige vesen, kjærlighet for nudler og behov for å gnage i stykker alle ting som kunne gnages i stykker var som å se inn i et bittelite, rotteformet speil.
Når man har kjæledyr, så opplever man en type kjærlighet man ikke kan gi eller få hos noen eller noe annet. Champei har hjulpet meg gjennom de tøffeste tidene i livet mitt, og for dét elsker jeg henne. Hun vil alltid bli elsket, og aldri glemt.









Hvil i fred, kjære Champei <3

3 kommentarer

Snilje - Bondejenta!

21.mar.2010 kl.23:27

Alltid trist når dyrene man er så glad i dør.. Håper det går bra med deg!

Champei var nydelig!

larsentonje

21.mar.2010 kl.23:34

Off! er ikkje gøy det nei.

Champei var søt :)
Jeg kondolerer. Champei var nydelig, og det er virkelig tøft å miste et kjæledyr, miste barnet sitt.

Hvil i Fred Champei <3

Skriv en ny kommentar

hits